Bildet over er av Børvasstindan utenfor Bodø med høyeste topp på over 1000meter.

lørdag 30. august 2014

Til neste gang

Børgefjell Nasjonalpark
Det var siste helga i Juli, været hadde vært varmt og godt i lang tid. Alt lå til rette for en flott fjelltur.
Utgangspunktet for turen var Stekenjokk (Stihkenjohke) 800moh. Derifra skulle vi gå til Ranseren (Bijjie Raentsere) og videre til Rainesklumpen 1450moh.


Første etappen av turen fra avkjørselen gikk over et myrområdemed uttørkede myrtjern og viertjerr med en delvis klopplagt sti å følge.
Etter et par kilometer kom vi til Saxän, elven som kommer fra Saxenvatnet. Med sitt blanke klare vann som renner stille ned fra Saxenvatnet og snirkler seg gjennom terrenget på tur mot havet. 
Det er en hengebru over Saxän, men for å komme seg av den på den indre siden må man klatre ned, heldigvis var vannet så varmt og med lav vannstand kunne elven lett vades over. 
Fra Saxän går turen i et lett terreng på morenegrunn, med innslag av delvis mye stein.
Det er forholdsvis flatt og lett å gå i dette terrenget, og man kan bruke tiden på å se på fugler og natur istede for å lese kart.


Ikke lenge etter vi krysset Saxän kom vi til denne flotte bekken som klukket så fint i dette flotte området. Det passet da godt med en rast i bakken og en liten matbit. Gipsy hadde fått æren av å bære kløven og utnyttet pausen til det fulle med å slikke sol og håpe på en godbit.


Gipsy har passert 9,5 år nå, men elsker å jakte, bære kløv og trekke. Denne turen med kløvbæring er kjempefin trening til jakta. 

Videre går turen inn til Ranserdalen. Og på turen innover ser vi ei reinssimle som beiter med kalven, rødstilken fulgte med oss når vi passerte med nysgjerrige blikk.
Ved Ranseren kan man gå innover på den sørlige siden av Ranseren, men siden vi skulle til Rainesklumpen valgte vi å gå på nordsiden og måtte da over Ranserän, dette er en litt større elv enn Saxän så her måtte vi et bruke brua litt nedenfor vannet.

På nordsiden av Ranseren er det noe tettere vegetasjon og dermed noe tyngre å gå, om man ikke velger å gå litt høyere å unngå vegetasjonen.

Omlag halveis innover Ranseren, i nærheten av riksgrensen, fant vi oss en odde der vi slo opp teltet og fant oss til rette.
Ranseren med sine 2.75kvm2 og klare vann har for det meste sandbunn, men i vannkanten er det ofte mye stein. Men på enkelte odder og på vestsiden er det mye sandstrender, med den fineste badestrandsand man kan tenke seg.

Her skulle vi være våre to netter i Børgefjell, og som utgangspunkt for lørdagens tur til Rainesklumpen.


Ved frokosten så vi ørretn som kom inn på grunna for å beite. På det meste så vi 5-7stykker samtidig, dette var moro for hundene som ivrig satt og fulgte med på fisken som svømte rett ved oss mens vi spiste frokost.


Børgefjell er kjent for sine fiskevann og fantastiske natur, dyrelivet er intet unntak. Nasjonalparken har både fjellrev og snøugle, og er man heldig kan man få se disse eller andre sjeldne arter i parken.

Nedenfor sees en av inngangene til et fjellrevhi, et fjellrevhi kan være en kompleks konstruksjon med flere etasjer og med 40 utganger. Jeg har vært så heldig å høre fjellrevens bjeffing en kveld i Børgefjell, håper jeg også kan få øye på den engang.


Fra Ranseren gikk vi mot Rainesklumpen dette er en topp som ruver for seg selv i den nordøstlige delen av børgefjell. 

Bildet under er tatt på tur opp mot Rainesklumpen. 
På tur opp fra Østsiden går mye av terrenget i over 1200moh og i mye stein, rett sør for Rainesklumpen er det et lite tjern på ca 1300moh, her var det en fremdeles en stor snøskavvel som hadde besøk av mye rein som brukte snøen som nedkjøling i sommersola.


På tur opp mot Rainesklumpen gikk vi mot toppen fra sør-øst, det var litt krevende med mye stein og på ca 1350moh måtte turen fortsettes fra vestsiden opp mot toppen. 
I ettertid burde vi gått lavere terrenget til vi hadde kommet på mellom Rainesklumpen og Rotnan for så å gå rett opp på Rainesklumpen, men dette fungerte også.


Rainesklumpens høyeste punkt, bildet er tatt nord-sør og Ranseren skimtes såvidt. Herifra ser man langt inn i Sverige nordover til Hatfjelldal og videre, østover mot Børgefjells dronning; Kvigtind 1699moh, og sørover mot Jetnamsklumpen og Sipmehke og mye mere.
Det er nesten magisk å se mot Tiplingens grønne dal, mot slettelandskapet nord for Rotnan og Kvigtind med sin mektige bre, her ser man alle landskapstyper. 
Oppe på toppen skvetter ei enslig fjellrype fram fra sitt skjulested.
På det høyeste punktet er det en varde og en postkasse, i postkassen var det et halsbånd til en rein, ingen bok.
Etter å ha stått på toppen en stund å latt inntrykkene synke inn (begynne å planlegge ny tur) var det på tide å gå ned. På turen ned brukte jeg god tid, måtte se på Rotnan som så ut som det skulle være flytende gull av solskinnet, Tiplingdalen lå der som et Eldorado i nord, Kvigtind sto der i vest så høyreist og majestetisk. 

Vel nede ved teltet ved Ranseren ble middagen servert av en hovmester kalt Real Turmat fortært i andakt over dagens skue, en halvtime senere lå jeg rett ut i sanden å sov... Hundene lå i lyngen å sov, det var stille i leiren.

Brua over Saxän som mangler nedstigningen på ei side.

Så kom tiden, vi måtte hjem. Vi gikk samme vei tilbake, det var tyngre idag, men vi viste hva som ventet oss og hvilke elver som måtte krysses. 
Med heiloens triste lyd (men likevel så vakker) som bakgrunnsmusikk, gikk turen tilbake til bilen steg for steg vel vitende om at jeg kommer snart tilbake.

Etter disse tre dager skriver tripcomputeren på gps`n drøye 4.5mil, fornøyd med den flotte turen i bakhodet er det bare å begynne å tenke på neste tur. Vel vitende om at dette var en drøy tur på 3 dager, vi burde brukt 1 dag til på denne turen helst 2.

Uansett det er et slitent og fornøyd turfølge som legger utstyret i bilen på Stekenjokk denne søndagen. 
Til neste gang......


1 kommentar:

  1. Awesome work.Just wanted to drop a comment and say I am new to your blog and really like what I am reading.Thanks for the share

    SvarSlett