Bildet over er av Børvasstindan utenfor Bodø med høyeste topp på over 1000meter.

lørdag 30. august 2014

Til neste gang

Børgefjell Nasjonalpark
Det var siste helga i Juli, været hadde vært varmt og godt i lang tid. Alt lå til rette for en flott fjelltur.
Utgangspunktet for turen var Stekenjokk (Stihkenjohke) 800moh. Derifra skulle vi gå til Ranseren (Bijjie Raentsere) og videre til Rainesklumpen 1450moh.


Første etappen av turen fra avkjørselen gikk over et myrområdemed uttørkede myrtjern og viertjerr med en delvis klopplagt sti å følge.
Etter et par kilometer kom vi til Saxän, elven som kommer fra Saxenvatnet. Med sitt blanke klare vann som renner stille ned fra Saxenvatnet og snirkler seg gjennom terrenget på tur mot havet. 
Det er en hengebru over Saxän, men for å komme seg av den på den indre siden må man klatre ned, heldigvis var vannet så varmt og med lav vannstand kunne elven lett vades over. 
Fra Saxän går turen i et lett terreng på morenegrunn, med innslag av delvis mye stein.
Det er forholdsvis flatt og lett å gå i dette terrenget, og man kan bruke tiden på å se på fugler og natur istede for å lese kart.


Ikke lenge etter vi krysset Saxän kom vi til denne flotte bekken som klukket så fint i dette flotte området. Det passet da godt med en rast i bakken og en liten matbit. Gipsy hadde fått æren av å bære kløven og utnyttet pausen til det fulle med å slikke sol og håpe på en godbit.


Gipsy har passert 9,5 år nå, men elsker å jakte, bære kløv og trekke. Denne turen med kløvbæring er kjempefin trening til jakta. 

Videre går turen inn til Ranserdalen. Og på turen innover ser vi ei reinssimle som beiter med kalven, rødstilken fulgte med oss når vi passerte med nysgjerrige blikk.
Ved Ranseren kan man gå innover på den sørlige siden av Ranseren, men siden vi skulle til Rainesklumpen valgte vi å gå på nordsiden og måtte da over Ranserän, dette er en litt større elv enn Saxän så her måtte vi et bruke brua litt nedenfor vannet.

På nordsiden av Ranseren er det noe tettere vegetasjon og dermed noe tyngre å gå, om man ikke velger å gå litt høyere å unngå vegetasjonen.

Omlag halveis innover Ranseren, i nærheten av riksgrensen, fant vi oss en odde der vi slo opp teltet og fant oss til rette.
Ranseren med sine 2.75kvm2 og klare vann har for det meste sandbunn, men i vannkanten er det ofte mye stein. Men på enkelte odder og på vestsiden er det mye sandstrender, med den fineste badestrandsand man kan tenke seg.

Her skulle vi være våre to netter i Børgefjell, og som utgangspunkt for lørdagens tur til Rainesklumpen.


Ved frokosten så vi ørretn som kom inn på grunna for å beite. På det meste så vi 5-7stykker samtidig, dette var moro for hundene som ivrig satt og fulgte med på fisken som svømte rett ved oss mens vi spiste frokost.


Børgefjell er kjent for sine fiskevann og fantastiske natur, dyrelivet er intet unntak. Nasjonalparken har både fjellrev og snøugle, og er man heldig kan man få se disse eller andre sjeldne arter i parken.

Nedenfor sees en av inngangene til et fjellrevhi, et fjellrevhi kan være en kompleks konstruksjon med flere etasjer og med 40 utganger. Jeg har vært så heldig å høre fjellrevens bjeffing en kveld i Børgefjell, håper jeg også kan få øye på den engang.


Fra Ranseren gikk vi mot Rainesklumpen dette er en topp som ruver for seg selv i den nordøstlige delen av børgefjell. 

Bildet under er tatt på tur opp mot Rainesklumpen. 
På tur opp fra Østsiden går mye av terrenget i over 1200moh og i mye stein, rett sør for Rainesklumpen er det et lite tjern på ca 1300moh, her var det en fremdeles en stor snøskavvel som hadde besøk av mye rein som brukte snøen som nedkjøling i sommersola.


På tur opp mot Rainesklumpen gikk vi mot toppen fra sør-øst, det var litt krevende med mye stein og på ca 1350moh måtte turen fortsettes fra vestsiden opp mot toppen. 
I ettertid burde vi gått lavere terrenget til vi hadde kommet på mellom Rainesklumpen og Rotnan for så å gå rett opp på Rainesklumpen, men dette fungerte også.


Rainesklumpens høyeste punkt, bildet er tatt nord-sør og Ranseren skimtes såvidt. Herifra ser man langt inn i Sverige nordover til Hatfjelldal og videre, østover mot Børgefjells dronning; Kvigtind 1699moh, og sørover mot Jetnamsklumpen og Sipmehke og mye mere.
Det er nesten magisk å se mot Tiplingens grønne dal, mot slettelandskapet nord for Rotnan og Kvigtind med sin mektige bre, her ser man alle landskapstyper. 
Oppe på toppen skvetter ei enslig fjellrype fram fra sitt skjulested.
På det høyeste punktet er det en varde og en postkasse, i postkassen var det et halsbånd til en rein, ingen bok.
Etter å ha stått på toppen en stund å latt inntrykkene synke inn (begynne å planlegge ny tur) var det på tide å gå ned. På turen ned brukte jeg god tid, måtte se på Rotnan som så ut som det skulle være flytende gull av solskinnet, Tiplingdalen lå der som et Eldorado i nord, Kvigtind sto der i vest så høyreist og majestetisk. 

Vel nede ved teltet ved Ranseren ble middagen servert av en hovmester kalt Real Turmat fortært i andakt over dagens skue, en halvtime senere lå jeg rett ut i sanden å sov... Hundene lå i lyngen å sov, det var stille i leiren.

Brua over Saxän som mangler nedstigningen på ei side.

Så kom tiden, vi måtte hjem. Vi gikk samme vei tilbake, det var tyngre idag, men vi viste hva som ventet oss og hvilke elver som måtte krysses. 
Med heiloens triste lyd (men likevel så vakker) som bakgrunnsmusikk, gikk turen tilbake til bilen steg for steg vel vitende om at jeg kommer snart tilbake.

Etter disse tre dager skriver tripcomputeren på gps`n drøye 4.5mil, fornøyd med den flotte turen i bakhodet er det bare å begynne å tenke på neste tur. Vel vitende om at dette var en drøy tur på 3 dager, vi burde brukt 1 dag til på denne turen helst 2.

Uansett det er et slitent og fornøyd turfølge som legger utstyret i bilen på Stekenjokk denne søndagen. 
Til neste gang......


mandag 29. juli 2013

Besseggen, Børgefjell og Gopro

I vår kjøpte jeg et Gopro 3 kamera, jeg har testet det ut og prøvd meg på redigering. I dette innlegget er det en film på 47sekunder, med innhold fra en tur til Jotunheimen, elvepadling i Flatanger, ørretfiske i Røyrvik og en tur til Jetnamsklumpen i Børgefjell Nasjonalpark.
Film og redigering er helt nytt for meg, og med tanke på at Gopro er et kamera uten søker og skjerm kan det være vanskelig å vite hva som blir filmet. Jeg har mulighet til å koble telefon eller pad til kameraet ved hjelp av wifi, men det er ofte veldig upraktisk. Jeg vet ofte lite/ingenting om filmingen før jeg kobler til laptopen. Denne filmen er mest bare for å prøve kameraet og redigeringen.

Snurr film og se noe av Norges vakreste natur!
video
Kvaliteten ble mye redusert etter opplasting, klikk på lenken for bedre kvalitet:

onsdag 27. mars 2013

Påske og isfiske under vårsola i Flatanger


Sjelden har vi like stabil og fin vinter i Flatanger som vi har hatt i år, og enda lenger mellom har vi metertykk is nå helt i slutten av Mars. Og når sola skinner høyt på himmelen og fjellet innbyr til flotte opplevelser er det godt å ha denne muligheten til å pakke sekken, spenne på seg skiene, selene på hundene og dra på tur.

Denne gang har vi vært på isfiske i flott påskevær, med flott skiføre, varm sol, godt bitt og med orrhanen som spilte oppe i lia kunne det knapt bli bedre. 
En flott fangst på isen

Hundene utviste stor interesse for min aktivitet på isen, spesielt når fisken kom opp av hullet, yngste tispa kunne ikke dy seg fra å smake på den ferske fangsten mens undertegnede var opptatt med å ha nytt agn på kroken.
 Ingenting er som en god fjellduk å ligge på i den varme vårsola.
Med denne lille oppdateringen ønsker vi alle en god påske.

mandag 11. februar 2013

Ærfuglen i Straumen

 
Ærfuglen er stort sett et sjeldent syn langs kysten bortsett fra enkelte steder, slik som straumen på Inderøya. Den er et flott skue der den seiler i strømmen mens den lager den karakteristiske buldringen. Den seiler ned med strømmen og dykker ned med jevne mellomrom for å hente føde og flyr oppover strømmen før den seiler nedover igjen, et flott skue som gjentaes gang etter gang.

Man kan bare forestille seg disse vakre fuglene som engang var en stor del av inntektskilden til våre forfedre på kysten som stelte godt med disse fuglene og høstet den varme duna etter hekkeperioden. Med den umiskjennelige lyden fra "ea" (les; ærfugl) kan man bare forestille seg den gang de var i hopetall ved kysten og det var ærfuglen var en godt skjøttet ressurs.
Med hilsen fra "ea" så legger jeg ut årets første inlegg her på veven.

mandag 8. oktober 2012

Siden sist

Det har gått lang tid siden sist jeg publiserte noe på det store internett. Men her kommer et lite innlegg og forhåpentligvis går det ikke et år til neste inlegg heller.
Siden sist har det blitt mange turer, bilder og opplevelser.

Denne gang er det høsting av naturens mangfold som står i fokus, jeg har det siste året, som alle foregående år, høstet av naturens overskudd. Jeg har jaktet rype tett intill Børgefjell, fisket røye og ørret i Åbjøras kilder, pilket røye i bortgjemte vann i Lierne på vårisen, jaktet gås på kysten, rådyrjakt i Stjørdal og jaktet elg i Flatanger, og jeg har kjent de fleste værtyper vi kan få i vårt langstrakte land, men jeg har enda ikke opplevd en dårlig tur for vi har klær for alle forhold og da kan man nyte naturen uten å bli alt for kald og våt.


Vi har en fantastisk natur, og det blir ikke værre når Gislefoss gir oss det været vi ønsker.  Natten før bildet er tatt kom det 25mm nedbør, men for et fantastisk vær vi fikk den dagen på fjellet.

Endelig elg på post.

En kald septembermorgen med -3 med frostdis over myr og vann skulle bukken ta sine siste steg.

Med dette ønsker jeg alle en flott høst, årstidene skifter og vi går mot vinter. Min anbefaling er at alle kommer seg ut og beundrer vår fantastiske fauna som vi er så heldige å ha, enten du er jeger eller ei.

onsdag 24. august 2011

Galdhøpiggen og Glittertind, nord-europas to høyeste fjelltopper

Helga 19-21 August var planen klar, vi skulle til Jotunheimen og på toppen av Norges to aller høyeste fjell, planen var bestemt og fastslått allerede tidlig i vår og nå skulle vi endelig dit. Vi dro fra Trondheim fredag morgen fulle av forventninger og pågangsmot, dette var turen vi hadde sett frem til.
Etter en god stund i bil kom vi endelig frem til Spiterstulen som skulle være vårt utgangspunkt for toppturene, det var et fuktig vær og vi snakket med flere som hadde vært oppe på Galdhøpiggen den dagen og de hadde bekreftet vår teori om null sikt fra toppen. Noe sliten etter bilturen kunne vi like gjerne bare slappe av og være forberedt til lørdagens oppstigning.



 Lørdag morgen kom, noe stiv etter en natt, i to-mannsteltet som vi forøvrig var tre i. Men straks klokken passerte 8 var frokosten unnagjort og vi hadde begynt på oppstigningen, vi var de første den morgenen som gikk ifra Spiterstulen og vi hadde et godt forsprang på da andre som skulle opp den dagen.

Dagen startet grå og med mye tåke, og slik skulle forholdene fortsette utover dagen. Selv om sikten var dårlig på turen opp, imponerte de fantastiske omgivelsene, de vi faktisk så, oss noe enormt.
Hytta på Galdhøpiggen (kun kontant der oppe)

Oppe på Selve Galdhøpiggen så vi knapt noen ting, vi brukte nok ca en times tid der oppe før vi begynte på nedstigningen igjen.

 Utsikt over Svellnosbrean
Toppen av Svellnose på 2272 moh

 Etter kort tid begynte tåken å lette noe og vi begynte å skimte de enorme fjellformasjonene og isbreene som så lå rundt ruta vi gikk. Vi brukte nok like lang tid på turen ned som på turen opp og nøt den enorme utsikten. Vel nede igjen noe slitne og godt fornøyde med turen hygget vi oss med middag og en velfortjent øl i peisestua på Spiterstulen.
Utsikt til Galdhøpiggen fra oppstigningen til Glittertind

Søndag morgen begynte vi noe senere siden værmeldingen tilsa at det beste været skulle være mellom 1200-1400, vi hadde beregnet at turen skulle ta ca 7 timer opp og ned, så det passet bra å starte noe senere. På turen opp så vi Galdhøpiggen helt fri for tåke og vi kunne se ruta vi gikk ifra en annen kant. Siden vi skulle kjøre tilbake fra Trondheim når vi kom ned valgte vi å gå med ganske bra tempo. Mens vi gikk opp mot Glittertind imponerte den mektige naturen igjen med sine enorme fjellmassiver og høye topper som stakk opp fra isbreer og fjellkjeder.
Løypene både til Galdhøpiggen og Glittertind er godt merket og tilpasset, men stien til Glittertind er bedre merket og tilrettelagt, selv om de fleste går til Galdhøpiggen, min favoritt er Glittertind.
Stien opp til Glittertind går både over hei, elv, steinur og fjell. Vi valgte å ta en matpause ved elven som renner like ved den bratteste oppstigingen opp til Glittertind for å være best mulig forberedt på den tøffe oppstigningen.
Vi var på Toppen av Glittertind like før 1400, som vi hadde planlagt. Utsikten fra toppen kan egentli ikke beskrives, den må oppleves. Oppe på toppen så vi hvordan tåka kom sigende over fjellene fra sør og kjente hvordan vinden rev i oss på toppen. Bilder ble tatt og vi lot oss bergta av det flotte landskapet, mens vi kjente hvordan nedbøren begynte å piske oss i ansiktene, vi måtte bare begi oss på nedturen før vi ble frosne. Et stykke nedenfor toppen begynte nedbøren som høyere opp kom som snø å gå over til regn, og det  ble bare mer nedbør. I tilegg til regn økte også vinden litt i styrke så pausene ble ikke flere eller lengre enn absolutt mest nødvendig.
Resten av nedstigningen gikk vi i høljende regn, og over oss lå et lavt skydekke som hindret noe som helst utsikt noe spesielt høyere enn høyden vi gikk i.
Ganske nøyaktig 7 timer etter vi hadde startet ifra veien var vi nede igjen i lykkerus og fornøyde over at vi hadde nådd våre mål for turen.
Turen anbefales på det sterkeste og man trenger heller ikke være i toppform, men må tåle å bli sliten og heller bruke en del lenger tid. Alle anbefales også å ta med sitt eget søppel ned fra fjellet så trenger vi ikke å ødelegge vår enestående natur.
God Tur!

mandag 13. juni 2011

Endelig sommer!!!

Endelig sier kalenderen at sommeren er her, noen dager har kalenderen rett andre dager ikke.
Men uansett er det tid for fisketurer og andre sommeraktiviteter. Flatanger været er lunefult og skifter fort fra strålende sommervær til tåke eller vannrett regn, likevel har alle værtyper sin egen sjarm selv om den noen ganger er vanskelig å se. I sommer såvel som tidligere sommere skal mang en sommerkveld tilbringes på sjøen, og kansje får jeg akkurat det blinkskuddet av ørnestup en sensommerkveld i år ;)

Tag: Rype, røyrvik, vår, 2011

Det anbefales alle å ta en tur til Flatanger i sommer, enten som turist, fisker, oppdagelsesreisende eller bare for å oppleve vår fantastiske skjærgård.

God Sommer

onsdag 30. mars 2011

Sommerfuggel i vinterland

Nok en fantastisk vinter går nå mot slutten, mange turer og mange øyeblikk har også denne vinteren hatt. Bildet under er tatt i Røyrvik innover mot riksgrensen/Børgefjell nasjonalpark. 

Et sted som har blitt mye besøkt det siste året og som stadig fascinerer meg mer og mer er Røyrvik. Jeg ser med glede på tida som kommer og planlegger mange turer i dette og andre områder, både store og små.



mandag 24. januar 2011

Vintergleder og annet

 I lang tid har Kong Vinter holdt sitt kalde grep om vårt langstrakte land. Noen vinterbilder har det blitt, men de helt store blinkskuddene har desverre uteblitt, men uansett her er en smakebit. Bildet er tatt ved Sjøåsen i Namdalseid kommune.
I Røyrvik, ved innfallsporten til Børgefjell nasjonalpark har vi ei hytte, og mine to hunder liker å ligge foran ovnen å se inn i de hypnotiserende flammene. De er iallfall mer interresante enn en eier i liggende stilling som diskret prøver å få et bilde.
Til slutt et tilbakeblikk fra året som har gått, et portrett av en hest som litt uvillig stilte opp som modell i fjor sommer.


tirsdag 21. september 2010

Høsten, en velsignelse i farger og dyreliv

Vi nærmer oss slutten av September og det går mot kaldere tider, men la meg ta dere med på min ferd i høstkledd natur i Flatanger og Bindal.

Det er helga før rypejakta starter, og skodda henger tungt i de Bindalske fjell, været veksler mellom regn og litt mer regn. Aunet i Bindalen er utgangspunktet for dagens marsj. Mens vi går oppover fjellsiden og bygda forsvinner i skodda, og etterhvert bak tilbakelagt terreng, så må den utrolige stemningen som skodda gir oss bare nytes.


Mens vi går i høstfarget fjell på tur mot hittill ukjent terreng for undertegnede, så overvelder Rypelyngets vakre rødfarge oss, og hvilke mengder av denne vakre planten. Innimellom Rypelyngen står noen Blokkebærbusker som en kontrast til Rypelyngen. I disse dager bærer Rypelyngen sine siste bær før de faller av eller blir spist, og en smaksprøve av årets avling blir et lite avbrekk blant all fortært blåbær.
Heigråmosen er å finne overalt på fjellet.

Fra Skarstadfuglvatne renner denne elva som snor seg gjennom fjellskog, urder, myr og berg. Og denne fossen med sitt brøl i skodda ble det tid til litt fotoseanse og beundring av vannets kraft i norsk natur.


Blokkebæra er ingen kulinarisk smaksopplevelse for min del, men lynget er da heller mer fascinerende, da spesielt når det får sine vakre farger på høsten. I s/h blir riktignok ikke fargene gjengitt, men stemningen som vandråpene gir kan følge meg hele året. 
Takker for en fantastisk flott tur i Sørhelgelansk natur.

Første og andre helg av rypejakta er nå over, og tankene går tilbake til foregående års dårlige rypeår, håpet om at bestanden nå er på opptur er stadig her og forsterkes delvis, men vi er langt ifra noe toppår. Håpet er at vi har gått forbi en del fugl som følge av varme dager med vindstille og ryper som trykker knallhardt. Første fugl felt i år og med et hundearbeid en hundeeier kan være stolt av. Yngste hunden har fått æren av å mest og har imponert stort i år. Litt måteholdenhet kan nok lønne seg i terrenget i år også i håp om stadig bedre rypeår fremover.
Den stolte unghunden med årets første rype
Selv om vi er på jakt kan man avspore og la kameraet skyte istedet for hagla. Faktisk midt i September midt oppe på fjellet så dukket denne gresshoppa frem å da var det ikke annet å gjøre enn å legge seg ned på magen med kamera å skyte ivei.

Med dette takker jeg for i kveld og ønsker alle en god jakt fremover både med kamera og hva annet skom skyter. Uansett er det naturopplevelsen som teller mest for undertegnede.

søndag 22. august 2010

Ei lita uke i Børgefjell Nasjonalpark i kano

Den første uka i August ble viet til en padletur i Børgefjell Nasjonalpark

Børgefjell Nasjonalpark er et høyfjellsområde med mange fiskevann og har faktisk ynglende fjellrev i parken. Vi så riktignok ikke fjellrev på denne turen, noe vi egentlig ikke forventet, men så mye fugler av diverse arter samt en rent fantastisk naturopplevelse.
Når man drar med seg kano inn i Børgefjell må man være forberedt på å bære den over en del fosser og stryk, den uka vi var der startet turen med relativt høy vannføring, og når man har med to fuglehunder i kanoen må man være litt obs på brå bevegelser. Men gjennom uken sank vannstanden og strykene ble forserbare for oss. Vi hadde den sammenleggbare røde kanoen fra Ally, en lett og stødig kano, men når man er 2 personer med oppakking og to hunder er den full.
Dag 1 startet med en kraftig oppstigning fra Namsvatnet, den første fossen vart enormt stor og det er egentlig uvanlig med så høy vannføring på denne tiden av året. Vel oppe ved Djupvatnet padlet vi inn til den indre enden og slo leir. 
Dag 2 våknet til et relativt pent vær, to reinflokker passerte like utenfor teltet før frokost, dette var en lovende start på dagen. En kort padletur videre og det ble igjen bæring på oss, denne gangen ved en elvedal kalt Gjengelvihkenjohkke, den samiske navngivingen har en høy faktor i parken, og opp til Blyvatnet. Vi padlet over Blyvatnet samme dag og bar kanoen over til Jengelvatnet. Dagens leir ble på en øy ute på Jengelvatnet.

Dag 3 endel utforskning og stadig fisking før vi sent på dagen dro nedover igjen til Blyvatnet til neste leir. Ved Blyvatnet tok vi en runde og plukket litt blåbær, litt umodne, før vi tok kvelden.
Dag 4 startet som vanlig med kaffekoking og havregryn ispedd litt vann, men idag var rosinerne byttet ut med blåbær og sukker, en etterlengtet forandring. Litt fisking ble også fortatt før vi pakket sammen og fortsatte nedover igjen. Utover dagen ble himmelen mørkere, men vi kom oss velberget til nedre enden av djupvatnet igjen. Noe senere utover kvelden når pannekakene skulle stekes åpnet himmelen sine sluser og begynte sin forestilling med lyn som flerret opp kveldshimmelen, etter en halvtimes festspill med lyn og torden kunne vi bevege oss utenfor teltet igjen.
Dag 5 en rolig start før vi brøt leir og startet rett på bæringa ned til Namsvatnet og ferden tilbake til sivilisasjonen.

Børgefjell er et fantastisk område, men noen steder er det mye folk på tur og ikke alle greier å bære hjem tomgods de bærer inn i parken. Dette er trist og disse kan holde seg hjemme, vi plokket med oss endel, men vi kunne ikke få med alt, dette er en styggedom som desverre ikke bare foregår i Børgefjell, men over det hele ganske land. Noe som også forbauset meg var at det faktisk var et forbausende høyt antall måker inne i parken. Men alt i alt, jeg skal tilbake mange ganger til alle årstider det er sikkert, og det anbefales på det høyeste å ta turen til Børgefjell..